Flere studier viser at høye blodsukkerverdier påfølgende måltider (høyt postprandialt blodsukker) er forbundet med økte HbA1c verdier og påfølgende komplikasjoner. Disse høye verdiene kan forebygges gjennom bruk av insulinpumpe siden pumpen gjør det mulig å skreddersy doseringen av insulin. Moderne insulinpumper gir mange muligheter for slik skreddersøm og vi anbefaler på det sterkeste at brukere vurderer nøye å ta dette i bruk.

Bolus 1

Tilførsel av hele bolusdosen på en gang

Dette er det normale utgangspunktet for måltidsdosering. Normal så inntas det en kombinasjon av karbohydrater, fett og protein og blodsukkernivået økes som regel raskt. Doseringen vil korrigere blodsukkernivået i takt med måltidet og forhindre at blodsukkeret når for høye verdier.

Fett forsinker opptak av karbohydrater

I måltider som består av høye fettverdier sammen med karbohydrater vil fettet bidra til å forsinke opptaket av karbohydrater i blodstrømmen. Pizza er blitt et klassisk eksempel for dette sammen med retter som eksempelvis lasagne, ribbe og poteter etc. Om all insulin skilles ut raskt vil dette ikke skje i takt med karbohydratopptaket. Først vil man risikere hypoglykemi siden insulinet starter sitt arbeid umiddelbart. Deretter, etter noen timer vil det skje en rask økning i blodsukkeret med opptaket av karbohydrater, men da er mengde tilgjengelig insulin for lavt.

Bolus 2

Små menger insulin over tid

Dette kalles forlenget bolus og refereres ofte muntlig som "pizzabolus".

Bolus 3

Kombinasjonsbolus

Denne type bolus knyttes opp mot blodsukkernivået som måles:

Dersom blodsukkernivået er høyt før måltidet og bør korrigeres gir man en kombinert dose som først skal korrigere dette nivået, for deretter å skille ut insulin dosert etter innholdet i måltidet. Bruk og endringer av bolusdoseringer er erfaringsbasert både med hensyn til egen kropp og aktivitet, samt kunnskap om hvordan forskjellige matvarer påvirker blodsukkernivået.