Lave og høye blodsukkerverdier

Svingende blodsukkerverdier i form av lettere lave blodsukkerverdier og lett forhøyede blodsukkerverdier er vanlige følger av insulinbehandlingen. Hvis du imidlertid skal kunne forhindre at blodsukkerverdiene går utover normalen i rett tid, er det viktig å kjenne symptomer og behandlingsmuligheter.

Hypoglykemi – lave blodsukkerverdier

Forebygging av hypoglykemi (for lave blodsukkerverdier) er den største utfordringen når man ønsker å oppnå mest mulig fysiologiske blodsukkerverdier (som hos en person som ikke har diabetes). Man må være oppmerksom på at hypoglykemi utvikler seg svært raskt, i løpet av få minutter.

Dersom det befinner seg mer insulin i blodet enn for å regulere blodsukkerverdien, synker blodsukkeret. En hypoglykemisk episode anses som akutt fra og med en verdi på 2,8 mmol/l. De første tegnene viser seg normalt allerede tidligere, i form av

  • skjelving
  • svetting
  • hjerteklapp
  • plutselig, kraftig sultfølelse
  • svakhet
  • uro

Ved første tegn på lavt blodsukkernivå eller en blodsukkerverdi under 3,6 mmol/l er det viktig å handle raskt, slik at blodsukkerverdien ikke synker ytterligere:

I prinsippet gjelder: Bevar roen og spis først og mål deretter.

  • Innta hurtigvirkende sukker straks (20 g Karbohydrater) i form av druesukker (finnes som tabletter, flytende sukker eller tyggetabletter). Alternativt kan man drikke en søtet drikk, f.eks. appelsinsaft eller cola (100 ml = rundt 10 g Karbohydrater).
  • Mål blodsukkerverdien og deretter en gang til etter 15 minutter.
  • Innta deretter saktevirkende karbohydrater som f.eks. helkornbrød, bananer eller yoghurt, slik at blodsukkerverdien ikke synker ytterligere.
  • Driv ikke sport og kjør ikke bil før blodsukkerverdien har normalisert meg.

Dersom blodsukkerverdiene ofte er lavere, "tilvenner" kroppen seg til denne tilstanden. Det typiske tegnet på lavt blodsukker kan utebli. Denne oppfatningsforstyrrelsen kan behandles med opplæring.

Hyperglykemi – Forhøyet blodsukker

Hyperglykemi (forhøyet blodsukker) er som regel ikke en kritisk, medisinsk tilstand. Man må imidlertid være oppmerksom på at høye blodsukkerverdier over lang tid øker risikoen for diabetiske følgesykdommer betydelig. Dessuten kan hyperglykemi, dersom den ikke behandles, i løpet av timer eller dager kan utvikle seg til en alvorlig komplikasjon, en ketose eller også diabetisk ketoacidose.

Etter måltider eller pga. stress øker blodsukkerverdien som regel sterkere. Man snakker om hyperglykemi dersom blodsukkerverdien er høyere enn 11,1 mmol/l to timer etter et måltid og tegn som f.eks. økt tørst, trang til å urinere og tretthet.

Årsak til hyperglykemi er mangel på insulin. Behandlingen kjenner du fra diabetesopplæringen. Injiser korreksjonsinsulin etter programmet ditt for å behandle hyperglykemi, som du har mottatt av diabetesteamet som har ansvar for deg.

  • Mål blodsukkernivået med korte mellomrom.
  • Fortsetter blodsukkernivået å øke ytterligere (til 14 mmol/l) og merker du sterk tørst og/eller trang til å urinere, må du gjennomføre en acetontest. Det finnes spesielle urin- eller blodteststrimler til dette på apoteker eller i diabetes-faghandelen.

Dersom acetontesten er positiv og det i tillegg vises tegn, f.eks. muskel- og underlivskramper eller lukt av aceton (som råtne epler eller neglelakkfjerner), har det dannet seg ketonlegemer i blodet (ketose). Nå er følgende viktig:

  • Unngå fysiske anstrengelser og driv ikke med sport.
  • Injiser korreksjonsinsulin etter programmet ditt for å behandle hyperglykemi, som du har mottatt av diabetesteamet som har ansvar for deg.
  • Drikk mye vann.
  • Dersom du er usikker: Ring legen din.
  • Insulinpumpebrukere må ikke tilføres mer insulin via insulinpumpen, men må injisere insulin som korreksjon med sprøyte eller insulinpenn.
  • Kontroller blodsukkeret på nytt etter 1,5 time og gjennomfør en ny acetontest.

Ketoacidose

Ketoacidose er en alvorlig stoffskifteforstyrrelse hvor det dannes ketonstoffer på grunn av økt fettnedbrytning, som fører til en for sterk forsuring i blodet. Dette kan oppstå allerede ved blodsukkerverdier på 14 mmol/l. Årsaken er insulinmangel. Følgende er kjennetegn på en ketoacidose:

  • En positiv acetontest.
  • Dyp pusting – i tillegg til ovennevnte symptomer som tørst, trang til å urinere, tretthet. uvelhet og kvalme, muskel- og underlivskramper samt lukt av aceton.

Nå er det viktig å handle raskt, for en ketoacidose kan utvikle seg til diabetisk koma og dermed til en livstruende situasjon. De samme reglene gjelder som for behandling av ketose. Gå frem slik du har lært i diabetesopplæringen. Vær ikke alene, søk hjelp. Dersom du er usikker: Ring en lege eller legevakt.

Hyperglykemi ⇒ Ketose ⇒ Ketoacidose ⇒ Diabetisk koma

Hyperosmolært koma

Ved diabetes type 2 kan det oppstå som komplikasjon av en ubehandlet hyperglykemi et hyperosmolært, ikke-ketotisk koma. Ved ekstreme blodsukkerverdier, ofte over 55 mmol/l, skiller nyrene ut for mye vann, og kroppen tørker ut (dehydrering). Dersom ikke rettidig behandling iverksettes, kan det oppstå en livstruende situasjon med kretsløpsammenbrudd, akutt nyresvikt og bevisstløshet helt opptil koma. Hypersomolært koma er en medisinsk nødssituasjon, som må behandles på sykehus.

Symptomer som tyder på et hyperosmolært koma

  • Svært høy blodsukkerverdi på over 33 mmol/l
  • Sterk tørst
  • Trang til å urinere
  • Hjertebank
  • Svimmelhet

Årsak til og forebygging av hyperosmolært koma

Faren for et hyperosmolært koma består først og fremst hos personer med en ukjent diabetes type 2. Utløsende faktorer er ofte infeksjoner, f.eks. en lungebetennelse, som fører til et økt insulinbehov eller behandling med vanndrivende legemidler (diuretiske midler).

Ved allerede diagnostisert diabetes type 2 kan årsaken til et hyperosmolært koma ligge i en utilstrekkelig insulintilførsel eller for små doser av blodsukkersenkende legemidler.